Unlike you, I am not pretending.

I fjor lærte jeg av lærer Gjerde at ingen tekster skal begynne med "jeg". Derfor syns jeg at dette var en god start, og kan nå fortsette med: Jeg sitter på rommet mitt, på den samme plassen som alltid - det vil si når jeg ikke har tatt med meg PC-en opp i godhjørnet i sofaen på stua. Spotify spiller og går med en noe irriterende bakgrunnsdur fra varmevifta som står på gulvet bak meg og gjør kjellerrommet mitt levelig. Jeg sitter her dag ut og dag inn, med mine dype hemmeligheter og lengsler etter noe helt annet. Tankene mine spinner, akkurat som det gikk rundt for meg da jeg lå i et solarium tidligere i kveld og var livredd for alle lyder utenfor. Mitt paranoide jeg fortrengte lydene og drømte meg bort til varme land, med en stekende sol på skyfrihimmel. Ikke at jeg ikke liker vinteren, for det gjør jeg. For å forklare meg linker jeg til tidenes blogginnlegg, og sier at dette like godt kunne vært revet ut av mine egne tanker.
Jeg driver meg selv til vanvidd her jeg sitter og lar tankene vandre til alle mulige kanter. Jeg må slutte å tenke, slutte å drømme meg bort til et liv som er for godt til å være sant, heller innse at jeg som snart 20-åring sitter alene på pikerommet mitt. Og kjeder vettet av meg!


Mer Digg enn dette, kommer du ikke ass.

Enda fler?

Ja, enda fler. Skulle tro jeg ikke hadde andre, viktigere ting å ta meg til, enn å sitte å se vannet renne. Å, nei, jeg har jo ikke det.












Sitat fra barnehagen på fredag:
- Ikke kjør på Jonas, han skal jeg kjøre på!

På vandring i et vinterlandskap.




















- Æddabæddabuse, du går i bleie!

I dag tenker jeg tilbake på fjorårets skoledager og minnes hvor vondt det var å stå opp før solen, hvor fryktelig det var å være trøtt om morgenen og hvor deilig det var å faktisk ha noe å gjøre. Etter den snodigste drømmen på lenge, hvor jeg ikke bare befant meg i toppen av et tårn 1000 meter over havet, men også kysset en gammel klassekamerat, ble jeg revet ut av den deilige søvnen av mobilens vekkerklokke. Som i mine skoledager ble jeg liggende i nøyaktig en halv time før jeg våget meg ut fra dyna og løp på bare føtter over det iskalde gulvet, gjennom den enda kaldere gangen og inn på det godt oppvarmede badet mitt. Det var fortsatt mørkt ute da jeg 40 minutter senere stod på kjøkkenet og smurte min første matpakke på ca. 100 år. (Det skal nevnes at jeg da jeg spiste den samme matpakken senere på dagen husket hvorfor jeg allerede i 5. klasse sluttet å ha med meg mat på skolen. Tørt brød pluss svett pålegg er ingen god match.)
Så bar det videre, og dét samme veien jeg kjørte omtrent hver dag for over 15 år siden, jeg skulle igjen i barnehagen - denne gang uten parkdress, fargerik matboks og drikkeflaske med saft. Kall meg gjerne tante Lene, for i dag jobbet jeg min første arbeidsdag noensinne, og det i BARNEHAGE!
Jeg ble vist rundt og følte både kjente og glemte minner strømme på. Jeg innser nå at jeg begynner å bli gammel, noe jeg imidlertid fikk bekreftet da barna gjettet alderen min og gjettet at jeg var 40 år. På den annen side gjettet de 14 år på andre forsøk.


Dagens sitat: - Jeg har tissa på meg.


Vann.


























Kuldekveld












Film

Festligheter på en lørdagskveld



Rhodos sommer '09

Festligheter på en lørdagskveld.

Det hele startet ganske rolig med kortspill og kake. Birgitte poserte. Timene gikk, Markus og Thomas lekesloss. Sindre og Thomas lekesloss. Jeg prøvde å lære meg Tiny Dancer på piano. Vi drakk. Markus drakk mer. Markus gikk inn på badet og kom ikke ut igjen før fem timer senere. Maren snorka. Så dro vi.












Det var en gang.

Da jeg igjen satte meg foran pc-en etter en liten pause i badekaret sammen med Edward Cullen, var klokka enda ikke nok til at jeg engang kunne begynne å tenke på å legge meg. Dagens obligatoriske edderkoppkabal var lagt, gårsdagens episode av Orkestergraven var sett og jeg var gått tom for facebookvenner å spionere på. Jeg kikket meg rundt i rommet og fikk fort øye på min eksterne harddisk - ikke rart i og med at den står plassert like ved siden av pc-en. Jeg plugget den i og begynte å se igjennom gamle bilder, og da mener jeg ikke bilder fra i sommer, eller fjorårets vinterjøndalen, men eldgamle bilder tatt med et digitalkamera i mobilkamera-standard. Dette var før jeg en jul for tre år siden åpnet julegaven som har gitt meg mest i livet - mitt høyt elskede, men nå noe utdaterte speilreflekskamera.
Jeg fant bilder fra min tid som fjortis, ungdomskoleårene, fra jeg flyttet hjemmefra, fram til det tradisjonelle julebordet i år 2006.



Neste gang på Lene utforsker sin eksterne harddisk: Blinkskudd!

Kampen for tilværelsen.

Etter en lang handletur, en enda lengre biltur og deretter den lengste gåturen i hele mitt liv, som et pakkesel gjennom nesten en meter snø, ankom vi den gjennomfrosne hytta som holdt 10 minusgrader. I løpet av kvelden og natten klarte vi å nå 15 grader i hovedoppholdsrommet. I soverommene derimot var det fortsatt minusgrader da vi tok kvelden klokken halv fem om morgenen, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har sovet så dårlig, selv ikledd strømpebukse, joggebukse, sokker, tøfler, t-skjorte og hettegenser under dyna. Dagen etter gjorde vi sport i å få varmet opp hytta, og da vi satte oss ved middagsbordet om kvelden kunne vi juble over 20 grader pluss innenfor hyttas mange vegger.








Hundrings.












A wish for something more.

Jeg fikk plutselig en bølge over meg med en følelse av å ville være en helt annen, leve et helt annet liv og bo et sted langt, langt borte.

Jeg skulle ønske jeg hadde penger. Masse penger, så jeg slapp å være avhengig av å jobbe, eller slite med arbeidsløshet og ingen viljestyrke til å få meg jobb. Så kunne jeg bygge drømmehuset, og deretter reise verden rundt og ta bilder.

Jeg skulle ønske jeg var mindre alene.

Jeg skulle ønske jeg kunne lese tanker, og noen ganger at andre visste hva jeg tenker.

Jeg skulle ønske jeg var kunnskapsrik og kunne skrive og prate om løst og fast og at det samtidig var interessant.

Jeg skulle ønske livet mitt var en romantisk komedie. - Til nå har det bare vært en gørrkjedelig dokumentar.

Jeg skulle ønske jeg kunne fly.

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre om igjen alt jeg angrer på å ha gjort.

Jeg skulle også ønske jeg kunne oppleve på nytt alt det gode jeg har vært gjennom oppgjennom årene.

Jeg skulle ønske jeg var mindre redd.

Jeg skulle ønske andre også satt pris på de tingene jeg virkelig verdsetter.

Jeg skulle ønske jeg var tynn og pen, talentfull og beundret.

Jeg skulle ønske jeg var en annen.


Vinter.




















2009.




I've looked at love from both sides now,
From give and take, and still somehow
It's love's illusions i recall.
I really don't know love at all

Dette er for dårlig..

..Årets siste blogginnlegg, og jeg klarer ikke finne en bedre overskrift!

Mitt siste blogginnlegg i år 2009 blir ikke store greiene, og dermed ikke akkurat som jeg planla det. I år som i fjor tenkte jeg å poste en bildekavalkade fra året som nå har passert, men akkurat nå har jeg andre ting å styre med. Jeg finner rett og slett ingen ting å ha på meg! Bunad og ballkjole er vurdert, og (heldigvis) forkastet. I tillegg til dette fikk jeg både sjokk og ble svært skuffet da jeg ankom Farmandstredet i dag og fikk se at vinmonopolet var stengt. Men dette skal ikke stoppe meg fra å ha en aldeles strålende nyttårsfeiring i det beste selskap..


..Til tross for at det ser ut til at jeg blir nødt til å kle meg slik i kveld:

Men pistolen blir kjekk å ha dersom Hundrings ikke oppfører seg.


Godt nytt år, bloggfolk!


Hva fikk du til jul i år?

Både juleaften og første juledag er vel overstått, og jeg sitter på rommet mitt og er lykkelig over å endelig kunne puste igjen og i det hele tatt se. Ved min side ligger blant annet en billett som gir meg adgang på den kommende sommerens Slottsfjellfestival, fire par sokker og 1833 sider med lesestoff - ting som i går lå innpakket under juletreet. Mens Ingrid har puslet med sin nye iPod touch som hun fikk til jul i år, har jeg tilbrakt mesteparten av både i går og i dag med min gamle game boy som jeg fikk til jul for 100 år siden.

Også har jeg vært på The Gathering:





























Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Lene

Fra: Tønsberg

Kjønn: Jente

Født: 1990

Mer...